Pass deg for alle falske profeter, var det noen som sa til meg en gang.pass deg for den som bare vil villede, og bruke deg for egen vinning. Pass deg for den som lover stort, men aldri leverer betingelsesløst. Pass deg for den vakre kvinnen som søker å forføre deg med sitt blikk…

Den siste er et lite stikk, til den som spurte, hva er det vi driver med? Og for hvem? Visse dager, og helst de gitte datoer for begivenheter en selv har ønsket å glemme, er ting langt verre enn andre. Det blir som om tiden stopper, og rommet krymper. Ned til mitt eget hode, og en enkelt episode, eller ett minne, så henngivent godt likevel så vondt at Man får assisasjoner om å bli flådd Levende og bevisst, Langsomt…

Det er denne kampen jeg ofte kjemper, når jeg zoomer ut fra den bevisste tilstedeværelsen som forventes av deg i sosiale settinger. Er minnene så vakre, at smerten er verdt å ta vare på? En evigvarende overveing mellom av eller på, for eller i mot, et «tempus, pro et contra» -tidløst for og imot.

Mens de fleste av de minnene som får gjennomgå denne utvelgelsen, taper, og får sakte, og med god hjelp av tiden, dø ut med den smerten de koster. Men, det finnes også de minner som er verdt denne uutholdelige smerte og galskap som de medbringer. De er få, men så absolutt verdt alt de måtte koste, og med de kamper som måtte kjempes.

Så, for hvem? Og for hva? Svaret er lekende enkelt, og har alltid vært det samme; for barna, alltid barna!

Annonser